Milepæler i behandling for aortastenose:

Fra første kunstige klaff til dagens TAVI-inngrep

Den første kunstige aortaklaffen ble utviklet allerede i 1961. Nye videreutviklinger av denne er fortsatt i bruk over hele verden. Da den første pasienten ble operert med TAVI åpnet det seg nye muligheter for pasienter som man tidligere anså som «uegnet for operasjon» eller som ville en ha uakseptabel høy risiko ved åpen kirurgi.

Les om høydepunktene på veien mot bedre behandling her:

1960

Første kunstige aortaklaff

Den amerikanske hjertekirurgen Dr. Albert Starr, og hans kompanjong ingeniøren Miles Edwards designet, utviklet og testet utskiftning av mitralklaffen. 1960 fikk den amerikanske bonden Philip Amundson satt inn en kunstig mitralklaff. Han levde med den i mer enn ti år. Amundson var den første personen som fikk erstattet en defekt klaff med en kunstig. Han døde senere da han falt ned fra en stige mens han malte huset sitt.
Dr. Starr og Edwards utviklet den første kunstige aortaklaffen i 1961, som i dag blir brukt over hele verden. Duoens oppfinnelser åpnet døren for hjerteventil-erstatningskirurgi, som igjen resulterte i en stor vekst av slike operasjoner.

1965

Klaff av vev fra svin

De franske hjertekirurgene Alain Carpentier og Jean-Paul Binet opererte inn en kunstig klaff ved hjelp av vev fra et svin inn i en pasient. Fordelen med biologiske klaffer var at pasientene kunne ta reduserte doser, eller til og med unngå antikoagulerende medisin.

1971

Hjerteklaff av storfe

Den britiske hjertekirurgen Marian Ionescu fremmet utviklingen av biologiske ventiler da han i 1971 implanterte en ny type klaff, laget av storfe, festet til en stent. Fremskrittet bidro til at de holdt lenger.

1981

Stadige endringer og forbedringer

Innovasjonsarbeidet ledet til en andre generasjon av biologiske hjerteklaffer som ble utviklet med vev fra storfe. Med stadige endringer og forbedringer, ble disse overlegne og et førstevalg for de fleste kirurger rundt om i verden.

1989

Kateterklaffer

Professor Henning Rud Andersen fra Århus Universitetssykehus i Danmark ledet den innledende utviklingen av kateterklaffer som ble operert minimalt-invasivt via et kateter. Han fikk idéen etter å ha kommet tilbake fra en konferanse i Arizona, USA, og bestemte seg for å være den første til å gjøre nettopp dette.

1991

Fra idé til patent

Henning Rud Andersen og hans kolleger får patent på sin idé, og leter etter det riktige selskapet som kan utvikle hjerteklaffen og TAVI-inngrepet.

2002

Først vellykkede transkatetermetode

Det neste gjennombruddet kom 2002 da den franske kardiologen Alain Cribier vellykket klarte å anvende en transkatetermetode for å erstatte en pasients aortaklaff.

Med utviklingen av TAVI-operasjon ble det nå mulig å operere pasienter som man tidligere anså som «uegnet for operasjon» eller som ville en ha uakseptabel høy risiko ved åpen kirurgi. Disse pasientene kunne nå få sin hjerteklaff byttet ut uten å måtte gjøre en sternotomi eller hjerte-bypass.

2007

Første TAVI-inngrep

Det første danske TAVI-inngrepet gjennomføres, og metoden sprer seg til resten av Europa.

2011

Metoden godkjennes

FDA, de amerikanske legemiddelmyndighetene, godkjenner metoden. Fra nå kan også pasienter i USA får en hjerteklaff via et TAVI-inngrep.

2015

Like effektivt

Ny forskning viser at TAVI-inngrepet er like effektivt som den vanlige, mer omfattende operasjonen med å åpne opp hele brystet under narkose, hvor hjertet stanses og kobles til en hjerte-lungemaskin. Det er samtidig avklart at det er færre komplikasjoner med TAVI-inngrepet.